Sleggja

Eg er berre
ei sleggje
Eg stend der no
Eg lyt berre til
når det røyner på
Av Olav H. Hauge

Diktet Sleggja består av 4 verslinjer og en strofe. Hauge skriver korte setninger og det gir en ro over diktet. Fortellerstemmen til diktet er en slegge sleggen. Motivet i dette er diktet er nemlig sleggen som bare står der i hovedsak, men den gjør jobben sin når den skal. Temaet i dette kan i overført betydning være venner som er der når det virkelig står på. Man trenger ikke nødvendig ikke å være med de hele tiden, men når man virkelig trenger de er de der.

18.desember

Boken om Jarle Orheim og familien hans ble i dag mer og mer spennende. Faren til Jarle drikker, og det er derfor det er så mye dramatikk hjemme. Sara, moren til Jarle, blir gjevnlig slått og tema kald krig som Jarle er så utrolig opptatt av, blir litt ironisk for meg. For er det ikke nettopp det som skjer hjemme hos Kompani Orheim? En kald krig, som ingen kan se, men som ligger under overflaten og kan slå ut når som helst?
I de siste sidene jeg leste i dag kom det to nye mennesker inn i bildet. For akkurat da Jarle trodde at ting skulle bli bedre blir de bare værre. Kompani Orheim bestemmer seg for å ta en tur til byen, og mens Jarle står og beundrer den nye kassetten sin kommer det plutselig to gamle mennesker bort til han, de begynner å klemme på han, de vet hvem han er. Disse menneskene heter Johanne og Gunnar, hvem de er eller hvordan de kjenner Jarle har vi ikke fått vite ennå, men jeg har mine mistanker!

04.11.09

Jeg har de siste ukene lest om Jarle Orheim som er på vei hjem til sin mor fordi faren har dødd. På denne reisen blir vi kjent med Jarle sin fortid. Den første tiden er alt rosenrødt og det er ikke mye smerte å se,men kanskje det er fordi alt blir skygget over som tiden går?

Jarle er en skikkelig pappagutt. Likevel greier han ikke greier å kjenne igjen pappa når han kommer hjem sent på kvelden og har mørke ringer under øynene. Men Jarle er glad i pappaen sin, for han er den kuleste på laget. Men det er ikke bare pappaen til Jarle som vekker Jarle sin oppmerksomhet. For ettersom årene har gått er det som om jente i klassen hans "hadde ligget under jorda, som blomstene om vinteren" og endelig kommet opp. Dette gjør at mamma til Jarle plutselig ikke er den eneste i Jarle sitt liv.
For mamma er blitt rar, mamma er stille og snakker ikke med pappa. Jarle kan høre de krangle om natten og både mamma og pappa ser slitne ut. Hva er det som begynner å skje med Kompani Orheim?
Det vil jeg kanskje finne ut neste uke!

Kompani Orheim

27. november

Jarle ble født i august 1972. Forfatteren tar oss med tilbake til barndommen til Jarle og hvorfor han har et anstrengt forhold til sin far. For første gang blir vi også kjent med begrepet kompani Orheim. Faren til Jarle Terje Orheim er en stolt far, og når han for første gang skal sette sine steg inn på sykehuset for å få se sin nyfødte sønn, sier han at det føles ut som om han har vunnet krigen. Bilen er vasket, skjorta er strøket og dressen er blitt børstet støvet av og kommet ut av skapet. Han tenker tilbake på tiden da Komani Linge i England ofret alt for fedrelandet sitt og på samme måte skal han ofre alt for sin sønn. Forfatteren bruker retroperspektiv teknikk ved å starte med en handling i Jarle sitt voksne liv og så se tilbake på livet han allerede har levd. Gjennom denne delen av boken er det en fortellerstemme som hendvender seg direkte til Jarle ved å bruke pronomet du.

Det er lite Jarle husker fra barndommen sin, han vet at han var god som keeper, han likte å plukke blomster og mislikte rot og at lakenet ikke var rett. Men mest av alt hatet han mørket, for det var da de skumle stemmene fra veggene, taket og gulvet kom frem.

20. november
just when I think I'm winning
when I've broken every door
the ghost of my life
blow wilder than before
- David Sylvian

Det er høst i Bergen og Jarle Orheim er på vei hjem til sin kjæreste, Lene, han er full. Morgenen etter når telefonen ringer er han også full. Faren hans er død, Terje Orheim er død.
I dag begynte jeg å lese Tore Renberg sin "Kompani Orheim." Boken griper deg fra første stund og skildringene og beskrivelsene i boken er tydelige og gir deg følelsen av at du står uten i fra og opplever alt selv. Jeg fikk lest 28 sider og i løpet av de sidene har Jarle kommet seg til flyplassen for å dra til sin mor som nå er blitt enke. Men det kommer tydelig frem at faren hadde ødelagt familie forholdet for lenge siden og Jarle lurer på hva han egentlig skal si i begravelsen. Han drar med kjæresten sin, Lene. Hun er blitt for tynn, alt for tynn. Og oppi alt dette begynner han å lure på om de egentlig kjenner hverandre.
Kompani Orheim griper fra første setning og så langt anbefaler jeg alle å lese den :)

og som vi sier på blogg språket: vi blogges!

Hvorfor blogge?

Jeg har vel egentlig aldri vurdert å blogge. Derimot syntes jeg det er utrolig morsomt å lese og le av andre sine blogger. Det er nemlig lett at bloggen ikke blir god, og hva er en bra blogg?
Men fordi jeg er så usikker på den nye trenden blogging er det kanskje en grei start å begynne å blogge via skolesammenheng.
For meg er en bra blogg en blogg som har en mening bak. Jeg leste en blogg av en jente som har kreft, her deler hun tanker og følelser med resten av verden og mennesker som er i samme situasjon kan fortelle henne om sin egen situasjon og ikke minst vise sin forståelse og støtte.

Men jeg har hverken kreft eller opplevd noe dramatisk eller unormalt i livet mitt, så hvorfor skal jeg blogge?
I denne bloggen vil det vel først og fremst bli skoleoppgaver, men aldri si aldri, kanskje jeg blir bitt av bloggebasillen likevel?