Jeg har de siste ukene lest om Jarle Orheim som er på vei hjem til sin mor fordi faren har dødd. På denne reisen blir vi kjent med Jarle sin fortid. Den første tiden er alt rosenrødt og det er ikke mye smerte å se,men kanskje det er fordi alt blir skygget over som tiden går?Jarle er en skikkelig pappagutt. Likevel greier han ikke greier å kjenne igjen pappa når han kommer hjem sent på kvelden og har mørke ringer under øynene. Men Jarle er glad i pappaen sin, for han er den kuleste på laget. Men det er ikke bare pappaen til Jarle som vekker Jarle sin oppmerksomhet. For ettersom årene har gått er det som om jente i klassen hans "hadde ligget under jorda, som blomstene om vinteren" og endelig kommet opp. Dette gjør at mamma til Jarle plutselig ikke er den eneste i Jarle sitt liv.
For mamma er blitt rar, mamma er stille og snakker ikke med pappa. Jarle kan høre de krangle om natten og både mamma og pappa ser slitne ut. Hva er det som begynner å skje med Kompani Orheim?
Det vil jeg kanskje finne ut neste uke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar