Kompani Orheim

27. november

Jarle ble født i august 1972. Forfatteren tar oss med tilbake til barndommen til Jarle og hvorfor han har et anstrengt forhold til sin far. For første gang blir vi også kjent med begrepet kompani Orheim. Faren til Jarle Terje Orheim er en stolt far, og når han for første gang skal sette sine steg inn på sykehuset for å få se sin nyfødte sønn, sier han at det føles ut som om han har vunnet krigen. Bilen er vasket, skjorta er strøket og dressen er blitt børstet støvet av og kommet ut av skapet. Han tenker tilbake på tiden da Komani Linge i England ofret alt for fedrelandet sitt og på samme måte skal han ofre alt for sin sønn. Forfatteren bruker retroperspektiv teknikk ved å starte med en handling i Jarle sitt voksne liv og så se tilbake på livet han allerede har levd. Gjennom denne delen av boken er det en fortellerstemme som hendvender seg direkte til Jarle ved å bruke pronomet du.

Det er lite Jarle husker fra barndommen sin, han vet at han var god som keeper, han likte å plukke blomster og mislikte rot og at lakenet ikke var rett. Men mest av alt hatet han mørket, for det var da de skumle stemmene fra veggene, taket og gulvet kom frem.

20. november
just when I think I'm winning
when I've broken every door
the ghost of my life
blow wilder than before
- David Sylvian

Det er høst i Bergen og Jarle Orheim er på vei hjem til sin kjæreste, Lene, han er full. Morgenen etter når telefonen ringer er han også full. Faren hans er død, Terje Orheim er død.
I dag begynte jeg å lese Tore Renberg sin "Kompani Orheim." Boken griper deg fra første stund og skildringene og beskrivelsene i boken er tydelige og gir deg følelsen av at du står uten i fra og opplever alt selv. Jeg fikk lest 28 sider og i løpet av de sidene har Jarle kommet seg til flyplassen for å dra til sin mor som nå er blitt enke. Men det kommer tydelig frem at faren hadde ødelagt familie forholdet for lenge siden og Jarle lurer på hva han egentlig skal si i begravelsen. Han drar med kjæresten sin, Lene. Hun er blitt for tynn, alt for tynn. Og oppi alt dette begynner han å lure på om de egentlig kjenner hverandre.
Kompani Orheim griper fra første setning og så langt anbefaler jeg alle å lese den :)

og som vi sier på blogg språket: vi blogges!